Fornorskningspolitikken Overfor Samene

Sannhets- og forsoningskommisjonen til 1959/1963 og overfor kvenene til 1998.2 Fornorskningspolitikken rettet mot samene ble formelt avsluttet for skolens vedkommende

Fornorskningspolitikken overfor samer og kvener ble fra myndighetenes side presentert å være til deres eget beste . Ut fra det bildet embetsmennene hadde av minoritetene, var det ingen grunn til å invitere samer og kvener til dialog og medinnflytelse i prosessen.

Petter Wille skriver om sitt hjertebarn | 10. oktober 2023 | Aktuelt, Artikler og kommentarer · Fornorskningspolitikken/skolepolitikken var ikke hovedårsaken til at storparten av samene ble fornorsket .

Sametinget er glad for at Stortinget vil se på fornorskningspolitikkens konsekvenser for majoritetssamfunnet. Den norske befolkning har også arvet sitt syn på samene fra sine forfedre. Dette mener vi har ført til diskriminering og hatytringer overfor den samiske befolkning.

Her har budskapet gjennom fleire tiår vært at samene har vært utsatt for ei brutal fornorsking. Ei fornorsking som enkelte aktivister, bl.a. Laila Susanne Vars, ikke har veket unna for å definere som et kulturelt folkemord. Det er særlig språkpolitikken overfor samer og kvæner fra rundt 1850 og de neste 100 åra som forbindes med begrepet «fornorsking».

På samenes nasjonaldag i 2017, statsminister Erna Solberg at fornorskningspolitikken var et svart kapittel i norsk historie fordi den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk .

I en periode på nesten 100 år førte den norske staten en aktiv fornorskningspolitikk overfor samer og kvener .

-